Omsider er det gjort – jeg har fått fløyet Skybolten jeg kjøpte for maaange år siden. Kenneth Lunde fløy den i 2012 med et litt «slappere» oppsett, jeg visste dermed at den fløy men nervøs det var jeg – hadde med ei ekstra underbukse i tilfellet.
Fredag 2.mai 2014 er det ingen vei tilbake – flyet stilles på stripa med propellen mot vindretningen, ror og utslag sjekkes, sjekkes en gang til sånn for sikkerhetsskyld. Så er alle unnskyldninger brukt opp, en kort bønn rettet oppover, trottelen føres fremover og høyderor holdes, en forsiktig korrigering til høyre og flyet er oppe på hovedhjulene og på halv gass har vi sannelig en take-off. Helt udramatisk og mye enklere enn på mange av de mindre flyene mine, for en god følelse.
Siden jeg var usikker på batterikapasitet/flytiden, så hadde jeg satt timeren på tre minutter. De tre minuttene gikk fort og jeg satte nesa nedover for en landing. Flyet er tungt, nesten 11,8 kg og jeg holdt litt kraft på motoren under landingen og lot det synke ned med litt gasskorrigering. Utflating, holde det over stripa til farta kom ned tilstrekkelig og der satt hjulene seg på bakken, trottel av og la flyet rulle bortover stripa – udramatisk men litt høy landingshastighet. O salige lykke ! Det kom en artig lyd fra knærne mine – minnet litt om kastanjetter, vel overstått jomfrutur og jeg kjente spenningen løse seg ut – dette gikk jo bra jo.
Det ble med den ene turen denne dagen, lading av batteriene tok nesten to timer og i løpet av den tiden hadde vinden dreid slik at den kom på tvers av stripa – take-off og landing i crossvind hadde jeg ikke lyst på så i stedet ble det sosialt med Rolf og Gunnar resten av dagen.
Lørdagen opprant og jeg var tidlig ute for å få flydd litt før vinden eventuelt skulle bli for ille. Ut fra batteriforbruket dagen før beregnet jeg flytiden til sånn ca. 7 minutter og fortsatt innenfor 80% av batterikapasitet. Flyet ble stilt opp på stripa, timeren satt til seks minutter. Historien fra dagen før gjentok seg.
Dette flyet flyr pent. Men, flytiden er altfor kort, seks og et halvt minutts flytid på rolig flyging og rolig flyging er da kun frem og tilbake på for det meste halv gass. Ladetiden på to timer skyldes i hovedsak gammel lader som ikke klarer mer enn 1C (5A). Totalt fløy jeg tre turer den dagen, da ladet og fløy jeg hele tiden, kun avbrutt av en kort periode med microflyaktivitet. Seks og et halvt minutts flytid og deretter to timer med lading før neste flytur på seks og et halvt minutt – det blir for kjedelig. En løsning kan være å gå opp i batterikapasitet, men da øker vekta og landingshastigheten var høy nok i utgangspunktet. Løsning nummer to er å konvertere tilbake til bensinmotor, jeg har en Dle 55 som kan egne seg til formålet og som mangler et godt fly å bo i.
Arbeidet med å konvertere tilbake til bensinmotor som flyet er bygd for er i gang.
To be continued…..