Ivar og jeg dro sammen opp til stripa på Evje for å nyte en søndag som så ut til å bli fin med overskyet vær og lite vind. Når vi passerte Sandrip ble jeg en smule betenkt for der lå snøen og dekket bakken – jeg har ingen ”snøfly”. Jaja, har en kommet så langt er det bare å fortsette og se hvordan ting utvikler seg. Og som bestilt så forsvant snøen etter hvert som vi nærmet oss Evje.
Ivar og jeg var de første som låste seg inn porten i dag, litt trolsk stemning var det med litt tåke og sollys som lyste opp snødekte dalsider.
Ivar satte i gang å montere sammen Aeroncaen og jeg heiv batteriet i Balsacraft Focke Wolfen 190 og ba Ivar om assistanse som utkaster. Modellen er ikke enkel å kaste da den mangler fingergrep og er relativt tung (1600 gram), så et godt to-håndsgrep er best. Ivar kan kaste modeller og den klatrer som bare fy oppover. Til å være såpass feilbygd som den er (kjøpt treferdig på rc-marked og i følge selger korrekt bygget – hmm) flyr det sabla bra, den er gode 300 gram tyngre enn det den burde vært, men som sagt pga dårlig grunnarbeid osv så måtte Ivar og jeg forsterke den både her og der og tilslutt ble den bare så vanvittig haletung at eneste løsning var å sette en tung motor og batteripakke i nesa for å balansere den ut. Men den flyr som en drøm, litt høy landingshastighet men den kommer så fint inn for landing og setter seg silkemykt ned i gresset – det er en fryd. Jeg fikk vel gode 4-5 turer med den i dag.
Etter Focke Wolfen var det tid for å prøve den hjemmemekka Gus Morfis P 47. Den kastes lett ut av piloten selv og flyr som en drøm den også, en liten tanke mer nervøs enn Focke Wolfen, men det skulle bare mangle da den veier en brøkdel. Jeg fikk 4-5 turer med den også i dag.
Når oppvarminga var unnagjort var det ingen unnskyldning lenger – turen var kommet til den lille Wacoen. Jeg har kun fløyet den en gang tidligere og da kastet Ivar den ut siden den dro så voldsomt til venstre under take-off. Undertegnede har stort sett fly som håndkastes og følgelig altfor lite trening med bakke take-off. Men i dag så hadde jeg bestemt meg for kun å ta av fra bakken med Wacoen. Første forsøk gikk gæærnt, Wacoen skjente til venstre som ventet men den løftet også halen før jeg hadde nok flyfart og dermed så tryna modellen før den kom opp i lufta. Resultat en brekt propell og dårligere sjøltillit. Vel vel, Ivar og Sverre kom med gode tips om å holde høyderor og gi rolig gass og slippe høyderor etter hvert som den fikk flyfart. Som sagt så gjort og den kom i lufta. Den lille dobbeltdekkeren flyr som på skinner. Men jeg må trene litt mer på landinger Totalt fikk jeg 3 turer og landingene kan i beste fall karakteriseres som ankomster.
Ivar hadde kun med seg ett fly i dag men det fikk flydd til gangs. Ivar begynner å kjenne modellen nå, low-pass og acro i lav høyde beviste det. Veit ikke hvor mange turer Ivar og Aeroncaen fikk i løpet av dagen i dag, men det var mange og lange turer. Et par dead-stick landinger ble det også plass til.
Sverre fløy kun med Extraen i dag innimellom jobbinga på bua, nå har han laget ferdig ladebenk i to høyder og montert lys, så nå er det bare velstand. Extraen fløy som på skinner og Sverre fikk logget noen turer han også. Ellers er det vel å bemerke at ”dama” til Sverre så noe kjølig ut inne i cockpiten. Jaja, lett bekledning til tross, hun ser da fornøyd ut Sverre – det må være noe med hvordan du håndterer stikkene som gjør at hun holder varmen.
Øyvind Erland dukket også opp etter hvert med sin Spigas. Han var ikke helt fornøyd med motoren i dag, men når den fløy, så fløy den pent. Landingene til Øyvind er artige å se på, jeg har mye å lære her ser jeg, silkelandinger enten det er nødlandinger eller ordinær landing.
Ellers dukket bror og nevø av Øyvind Lantz opp – Arild og Espen Lantz. Espen fikk bare en tur med Extraen siden motorfestet løsnet som følge av en nødlanding ute i åkeren.
Så kom Ronny Moen opp (sønn av Sverre) på overraskelsesbesøk sammen med Iselin. Hvis jeg ikke husker feil så tror jeg junior lånte Extraen til senior en liten tur.
Alt i alt var det en fornøyd gjeng på 8 stykker som fikk en fin dag på stripa denne søndagen. Undertegnede har sjeldent flydd så mye i løpet av en dag som det jeg gjorde nå. Mye skyldes at jeg omsider har fått meg flere batteripakker (som er ferdigladet før avreise) og at jeg har to ladere som kan ta seg av lading av batterier. Så ved å variere flymodell så kunne jeg omtrent fly kontinuerlig, bare avbrutt av litt opptining av frosne kleptopølser.
Og til sist vil jeg overfor alle de som har jobbet med bua vår bare beklage at jeg har glimret med mitt fravær. Årsaken, eller unnskyldningen om dere vil, er at jeg sjøl holder på med et hytteprosjekt og dermed har jeg brukt omtrent alt jeg har av fritid på det prosjektet. Dere som har stått for arbeidet med bua utvendig og innvendig, solpanel osv fortjener all honnør for det arbeid som er gjort. Uten dere hadde vi ikke kunnet kost oss slik vi gjorde på søndag, den bua er gull verdt og med oppvarmingsmuligheter og kokemuligheter så er det en fryd å reise opp.
Det ble tatt flere bilder enn det jeg får plass til i denne artikkelen, jeg legger de ut i fotogalleriet, så kan de som er interessert ta en titt der.
Dette er nok min siste tur opp til Evje før jul/nyttår og jeg benytter derfor anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og godt nyttår.
Are