Tegn tyder på at det er sterk depresjon og frustrasjon blant mine medmedlemmer i Agder Modellflyklubb i disse dager. Vind og regnvarselet preger definitivt kreativitet på hjemmesiden, og flytimene på Evje er på lavmål.
Jeg tror at selv varselet om billig strøm til vinteren ikke klarer å veie opp for tapt flytid. Jeg skriver ikke dette for å klage, men
for å vise at ved hjelp av YR. no, god timing, litt jobbfleksing og litt fleksitid hjemme så har jeg faktisk flydd mye siste måned. I
siste medarbeidersamtale med kona som vi hadde like etter sommerferien, tok jeg opp saken om at jeg ønsket mer flytid, og jeg
fikk aksept for mine prioriteringer.
Litt gråvær hindrer ikke barske modellflybyggere i å gjennomføre dugnad på Evje. En innsatsvillig gjeng stilte opp med egen hammer og ”gå-på-vilje” tross dystre utsikter til en heller regntung helg i dugnadens tegn. 
Det er ikke ofte at en senebetennelse med påfølgende rekonvalesens kommer beleilig, men en gang iblant slumper det jo. Denne sommeren er for min del øremerket til oppussing og påbygging på residensen, så modellflyaktiviteter har min overordnede på hjemmefronten dermed prioritert lavt i år. Det føles i en slik situasjon unektelig som litt jackpot når man høyt oppe i sydveggen har klart å pådra seg forannevnte betennelse med påfølgende sykemelding, og så slår helgeværet til for fullt attpåtil! Fruens beskjed var klar: «Du kan jo ikke få gjort noe annet, så bare dra opp å fly.»Yesss!!! For en gangs skyld i et langt liv var det ren lykke å bli erklært udugelig! Veien til Evje var kort og lystbetont. 
