Jeg har siden 2003 hatt seilfly og ditto sleping som besettelse og har bl.a. en Ventus2cx (12kg, 6m) og en DFS Habicht (10kg, 4m) i stallen. Da jeg vendte tilbake til sørlandet i 2007, etter drøye 25 års oppdagelsesferd i Noregsveldet, viste det seg at ”den bløde kyststribe” var upløyd mark på dette området. Det var heldigvis et par fortapte sjeler som bare ventet på omvendelse, og vi begynte å slepe med min BigLift 2 med 30cc bensinmotor. Denne er i stand til å dra 6-7 kg, og det holdt til å begynne med. Men etter å ha ledet en pilgrimsreise til det forgjettede land (IGG slepetreff på Nome) fikk disiplene ånden og snart var det gitt syndsforladelse i både skala 1:3 og større. Denne åpenbaringen medførte straks nødvendigheten av en større sleper, en som kan flytte fjell på 20kg med fast overbevisning og 30kg med troens hjelp. Det ble vandret på den smale sti til Grimstad og kjøpt avlat i form av en 1:3 TWM Clipped Wing Cub og 100cc RCGF motor og tilhørende herligheter.
Midt oppi alt julekav og stress fant Ivar og jeg ut at vi ville ta en liten time-out i bua til Ivar og det på selve lille julaften. 
Det var meldt bra vær denne dagen og dagen falt sammen med et lite spørsmål om vi skulle ta en liten dugnad for å klargjøre bua og sjekke utstyr før vinteren. Jeg har lenge hatt P 47 Thunderbolt fra CMPro stående klar for jomfrutur i påvente av klarvær og vindstille samt en anledning til å smyge meg opp på Evje. 
Det ble annonsert på hjemmesida til klubben at vi tok sikte på en minidugnad på Evje for å klargjøre utstyr og bua vår før vinteren. 
Søndag 8. november, i det herrens år 2009, sånn i syv-tiden startet Ivar og Jo sin "pilgrimsreise" til en garasje på Kløfta. Stemte til høytid møtte vi en duggfrisk St. Petter (Østbye) i porten som ønsket oss hjertelig velkommen til avhenting av "blankpolerte engler"; med et og annet innslag av karbonfiber og andre saliggjørende materialer. Pettersens reise var preget av en gjenstridig hoste og et halvblankt febrilt blikk mens han loset oss østover i en HiAce ( type lang). Selv satt jeg tålmodig på kirkebenken (som min kjære mor har navngitt passasjersetet i en HiAce med lav utstyrsgrad) og gjennomgikk de forestående ritualer gang på gang; var det sant som de har sagt; at de store esker fra Tsjekkia har "åpenbart" seg i en garasje på Kløfta?