Egentlig burde tittelen her vært hobbyrommene til Ivar. Ivar disponerer to digre hobbyrom, det ene hobbyrommet er egentlig garasjen, her har bilen til Ivar aldri stått – med unntak av de få gangene han har reparert noe på den. I garasjen har Ivar plassert dreiebenk, fres og annet maskinelt utstyr av industrikvalitet og størrelse.
Fra 1. mars trer en ny ordning for finansiering av idrett, kultur oa. i Norge i kraft. Den enkelte spiller hos Norsk Tipping kan da knytte en lokal frivillig organisasjon til sitt spillerkort. Norsk Tipping vil da utbetale 5 % av den enkeltes innsats til denne organisasjonen. Forutsetningen for å kunne motta denne støtten er at organisasjonen […]
De fleste kjenner vel til legenden om Føniks, fuglen som steg opp av asken. Det samme gjelder nå for min Letmodel DFS Habicht, som møtte sitt (midlertidige) endelikt på Sviland ved Sandnes i mai 2006 på sin tredje tur.
Vingen brakk i lufta pga slepeuhell og modellen kom rett ned fra 400m. Det så slett ikke bra ut. Glassfiberkroppen fullstendig knust fra nesetipp til vingerot. Vingene ,som var av isopor trukket med glassfiber, abichi og Oracover, fullstendig ødelagt. Mottakeren knust ned til sine enkeltatomer og ødelagte servoer, for de fleste antagelig en "total write-off"! Men jeg har nå engang en tendens til å samle på søppel, så jeg samlet sammen delene i poser og la dem i boden. Der lå de i over to år.
For en tid tilbake kom jeg over en Robbe ASH 26E. Den er av såpass gammel årgang at den er tatt ut av Robbe sin katalog, men modellen er/blir fin likevel. Det er ikke all verdens informasjon å finne om dette flyet på nett, men de omtalene jeg har funnet lover godt med tanke på flyegenskaper.
Konstruksjonene er av klassisk art med obechi-plankede isoporkjerner og sømløs glassfiberkropp.
Vingespennet er 4,55m og kroppen er ca 1,70m lang – skala 1:4.
Da jeg kom over denne modellen kom det klassiske, "denne bare må jeg ha" – og da er veien til hangarutvidelse kort . Etter noen dager slår det meg: "Hva i all verden skal jeg med denne?"; det er et betimelig spørsmål all den tid denne modellen er veldig lik størrelse med DG-600 jeg har fra før. Med dette som utgangspunkt tenkte jeg litt på hvordan modellen kunne ferdigstilles på en måte som gjør at den fortjener sin plass i hangaren; svaret var såre enkelt – her skal det settes motor i nesa. På den måten har jeg muligheten til å fly et forholdsvis stort seilfly også når ikke det er slepefly tilgjengelig, ikke bare den lille Kranich´en på ca 2,80m.
Artikkelen er skrevet på ny og utvidet etter at alt forsvant som følge av teknisk feil.
Jeg lovte Kim Frode å skrive noen ord for dagen, så skulle han bidra med noen bilder i tillegg til de jeg tok. Så dermed kan vi presentere et lite flysamarbeidsreferat.
Vi våkna opp til snøvær i dag, litt småsurt ute med minusgrader i tillegg. På hjemmesida til klubben ble det antydet at det skulle flys på Grimevannet. Jeg pakka bilen, sendte SMS til Ivar og før jeg viste ordet av det sto han utenfor med bilen i gang, full av fly og svært klar for tur ut på isen.
Turen opp til Grimevann var en grå og trist affære med snø i lufta. Men når vi ankom plassen var det lysning i skylaget og i løpet av en timestid var det omtrent skyfritt. Riktignok kom det en litt småkald vind fra høyre men der og da føltes det ikke som noe problem, men det skulle vise seg å være nærmere 6 minusgrader i tillegg til den vinden.
