Dette var dagen der værmeldingene var av en slik karakter at vi i beste fall håpet på en siste lille finjustering av modellene før Nome. Jo og Ivar fløy med hver sin Dg 600, Ivar hadde også et par slep med sin Grunau Baby og Kenneth tok rollen som slepekusk ettersom han ikke gadd å […]
La det bare være sagt, bedre enn dette skal det mye til at det blir. Solen skinte fra skyfri himmel, termikken boblet som besatt og vinden var i det store og hele fraværende. Det var godt med folk og tett mellom avgang og landing, smilene satt løst og jamen virker det ikke som folk på generelt grunnlag var glade for å treffes etter en lang og snørik vinter.
Minner om at det er satt opp tre dager til skoling med juniorgruppa. Det er fremdeles behov for en eller to personer til hver av dagene. Se artikkel: her
Mens værgudene benyttet påsken til å få fjernet de siste rester av gjenstridig snødekke, satt modellflygerne og økte besøkstallene på yr.no til nye høyder. Blir det bart? Får vi flydd? Ja, det skulle vise seg at ensporede modellflygere skulle få ønskene oppfylt. Jeg var oppe lørdag og mandag, og begge dager krydde det av flyhungrige sjeler, som endelig kunne prate fly, fuel og termikk igjen. Dette var trivelig gutter, vi sees til helgen.
Jeg startet nokså friskt for et par år siden med denne og kroppen ble bygget nede på lokalet der vi treffes sånn ca en gang i uka. I løpet av den høsten/vinteren ble kroppen ferdig og tanken var at jeg skulle gjøre vingene ferdige neste byggehøst/vinter. Slik gikk det ikke. Kroppen har hengt klar til trekking men sørgelig vingeløs i taket på hobbyrommet mitt i to år nå.
