Det hele startet 17. mai i år da Ivar kom opp på hytta vår for å feire bursdagen sin med is og kaffe. Da han nevnte at det hadde vært moro og vært på flyshow i Duxford, sier kona mi at kunne jo vært noe for meg – at ikke vi gutta tok oss et velfortjent avbrekk i hverdagen og dro over. Det tok noen sekunder før jeg oppfattet at jeg over kaffebordet, uten å spørre, hadde fått beskjed om å reise til Duxford.