Jeg skal ikke skrive så mange ordene denne gangen, men heller la bildene tale for seg selv. Dog, litt må man jo skrive også når man først har litt mere skrivekløe enn gjennomsnittet. Det skjer imidlertid såpass mye på en slik indoor-kveld at dere må heller bære over med at jeg kanskje ikke har fått alle fakta helt riktig. De fleste bildene er forøvrig tatt søndag 6. mars av Silje Simonsen og undertegnede.
Så mye action som vi har på en gjennomsnittlig indoor-kveld hos Agder Modellflyklubb skal det vel godt gjøres å matche. Det er vel kanskje bare dogfightermiljøet som kommer opp mot dette. Mye av grunnen er nok at vi har ikke lagt noen restriksjoner på hvor mange som får fly samtidig, så kollisjoner skjer egentlig ganske så hyppig. Riktignok minner jo depronskyen til tider om utendørs snøvær, så det er jo egentlig bare mangelen på vind og plussgradene som minner oss på at vi er innendørs! Da er det jo godt at med dette utstyret blir det jo ikke økonomiske konsekvenser å bry seg om, samtidig som 95 % av skadene kan repareres i løpet av minutter og man kan fortsette å fly. Enkelte utsetter reparasjonene også og fortsetter bare å fly etter en "mid-air", selv med knekt vinge! Som dere ser av bildene så gjorde Per Morten akkurat det.
Vi har også fått to jenter, Ida og Silje, som har begynt å fly, og begge har stor fremgang. Noen havarier og kollisjoner blir det jo iblant, men ikke mere enn man må kunne vente. ( Nei Robert, de er ikke spesielt ute etter deg, det kan jeg underskrive på! Jeg har fått min del jeg også! ) Et av de mest spektakulære havariene var vel Siljes da regulatoren på Bladen hennes plutselig ble svidd, uvisst av hvilken grunn. Flyet ble imidlertid restaurert og fløy igjen helga etter.
Kristoffer parkerte likegodt oppe på ventilasjonsrøret. Om det var for å slippe unna "ville vesten" i lavere høyde er uvisst, men parkeringen foregikk ihvertfall helt kontrollert, og påfølgende take-off fra røret ble helt udramatisk. Situasjonen var en helt annen for "yours truly" helga etter da jeg skulle prøve det samme. Flyet kom litt for langt til siden og hektet seg fast i opphenget til røret! Kontrollert take-off var utelukket, og redningsaksjon var eneste alternativ. Etter mye om og men lyktes Jan i få gitt Galaxy’n et puff så den slapp taket og kom ned, med nesen først! Om restaurering er et aktuelt alternativ så langt ute i sesongen får vi ta stilling til i løpet av uka. Noe skal ihvertfall flys kommende søndag også!
