Sist jeg var oppe på Evje gjorde jeg et forsøk på å fly Fascinationen – det endte på jordet rett etter take-off med brukket ”rygg” som resultat. Skaden var lett å fikse og ikke mange timene etter at jeg satte i gang var flyet ferdig limt og kroppen kledd på nytt.
Værmeldingene var ikke akkurat lovende, men søndag 23. oktober så ut til å gi muligheter for en flyklar kar.
Yr ble sjekket og der sto det 2-3 m/s med vind og oppholdsvær, skyet riktignok men ikke noe regn – full fart og pakk bilen.
Jeg var framme ca i ett-tida og vind og vær stemte med varselet. Jeg var litt usikker på om jeg ville bli alene – og det ble jeg.
De som kjenner meg vet at det jeg går på batterier – plug and play er mitt motto. Pleier i lystig lag på stripa ”mobbe” alle som flyr nitro og som sliter med å få svev på treskverket med å si ”hadde du hatt elektro, så hadde du ikke slitt sånn”.
Vel vel, i dag hadde jeg som sagt med meg fascinationen og som backup tok jeg med den grønne Flair Super Cuben – elektro som aldri svikter far. Der tok jeg feil gitt, uansett hva jeg koblet og hva jeg trykket og hva jeg sa og tenkte av gode og mindre gode tanker – den eneste melodien flyet spilte var ”pip”. Dermed måtte jeg innse at slaget var tapt, håndkleet ble kastet inn og flyet demontert og plassert i bilen igjen – godt jeg var alene så slapp jeg å bli utsatt for velfortjente kommentarer.
Nuvel, så var det opp til nitroflyet å redde dagen. Det er vel ingen overdrivelse å si at jeg har lite erfaring med nitrofly og alt hva det innebærer. Det første jeg måtte innse var at jeg måtte skrive opp på ei egen huskeliste før avgang med nitrofly. Med store bokstaver skal det stå – ”LAD OPP GLØDEREN”. Nå var rådyra gode, stakk hue ned i rotekassa og fant en gløder uten batteri men med ledning og krokodilleklemmer og i bilen lå ei lommelykt. Lommelykta ble dissekert og ett batteri ble donert til ett godt formål, litt tape og 5 minutter senere var jeg klar.
Så ville skjebnen at jeg skulle få lide litt for alle mine tidligere kommentarer vedrørende dette med nitro og startproblemer. I en time holdt jeg på før jeg fikk lyd i motoren – og da sveiv den atpåtil feil vei. Mismotet begynte å sige på, problemet med flyet var at jeg i iveren etter å ikke lage flere hull i cowlingen ikke hadde sørget for mulighet til å ”dramme” motoren. Etter mye frem og tilbake klarte jeg å bøye fingrene mine i noen underlige vinkler slik at jeg med nød og neppe klarte å lirke fingertuppen på forgasseren og samtidig snurre propellen rundt – godt ingen andre så opptrinnet eller filmet det.
Så med en god dram innabords så kviknet motoren til – du verden, brummar den också! Flyet ble hastig båret ut på stripa, inderlige bønner om at motoren måtte fortsette å svive ble fremsagt, de siste rorsjekk ble foretatt og så var jeg tom for unnskyldninger. Trottler opp og dytter inn passe med sideror, jeg skal ikke påstå at take-offen var snorrett, men siden ingen kan motsi meg nå så sier jeg at den ikke var så gæern. I alle fall så lettet flyet og holdt seg der, tyngdepunktet var flyttet og det var merkbart. Litt trimming måtte til men den fløy snorrett: Så dreiv jeg der og fløy hull i lufta ei stund før jeg ville prøve å lande, dette må være det enkleste flyet jeg har å lande, det var jo bare å legge opp mot vind og over stripa, trekke av litt gass og fly det inn, trepunktslanding. Sånn holdt jeg på 6-7 turer til jeg ble sulten og usikker på hvor mye strøm som var igjen i mottakerpakka. Ikke ta den tiende turen har noen sagt en gang, en uttalelse fra noen med lengre fartstid enn meg er det sikkert smart å lytte til. Dermed ble det vasking av modell og nedpakking i bil, vasking av modell var også en ny opplevelse for undertegnede.
Alt i alt en flott dag med noen små nedturer, ingen knuste modeller og selvtilliten som fikk stygg knekk sist er restaurert.
Are
 |
 |
 |
 |