Jeg hadde en avtale med Evje modellflyplass og André B. denne dagen. André hadde nøkkel til bommen , noe jeg ikke hadde, så han reddet dagen. Vi var på plass ca halv ti og allerede da merket vi at dette ville bli en varm dag, så på med smøring, solbriller og caps. André hadde med seg en modell med pusher montert motoroppsett og den gamle/velbrukte Capen. Pushercaten var klar for jomfrutur. Sjøl hadde jeg med meg en egenkomponert P47 dogfighter (fritt etter tegning av Gus Morfis), den lille P51 Reno Raceren og FW 190. Jeg gledet meg til å ta jomfruturen på P47. Etter hvert skulle det vise seg at ikke alt gikk etter planen.
André var først ute med jomfrutur med ”pusheren”, en lang take-off og vips var den i lufta. Den virket litt haletung til tross for at tyngdepunktet var blitt korrigert etter tips fra andre piloter. Den virket også noe nervøs og vinglet litt, noen passeringer senere valgte André å lande modellen for å gjøre noen korrigeringer. Landingen ble litt utenfor stripa og det høye gresset bremset modellen brått og brutalt, så brutalt at styringen til nesehjulet brakk av. Med et nesehjul som svirret fritt rundt var det game over for denne gang.
Så skulle jeg prøve P47. Alt var klart, jeg forberedte avstandssjekk og sjekket om servoer funket som de skulle – det gjorde de ikke. Den ene balanserorsservoen oppførte seg som om den hadde parkinson. Jomfrutur utsettes til servobytte er foretatt. Mens André og jeg satt nede ved elva og kjølte oss ned, dukket Rolf Mikkelsen opp og han hadde med seg sin flat Katana. Den fikk luftet seg flere turer, men Rolf merket at kroppen har trekt til seg lovlig mye olje og fuel, så den er blitt litt tung 😉
Så, mens batteriet til P51 var til lading, tok jeg FW 190 ut på stripa. Jeg hadde montert en 9×7,5 propell for å teste den mot 10×6 som jeg vanligvis bruker. Fiasko, den fikk ikke opp flyfarta og klasket i bakken ute i gresset etter kun få meter. Jaja, ingen annen skade skjedd enn at motorfestet løsnet og stoltheten fikk en liten knekk. Det blir å holde seg til 10×6.
Kort tid etter dukket sannelig Roy Jimmi også opp, han hadde med seg jet en L-39. Han hadde luftet seg på Gullknapp uten å fått flydd pga arbeid på stripe. Han hadde tatt avstikkeren for å se om vi var på plass (vi hadde annonsert på hjemmesida at vi skulle være her i dag). Roy fløy ikke jeten, men han monterte den opp og kjørte en testkjøring av motoren, vanvittig lyd – herlig.
Petter hadde vært ute på oppdrag i dalstrøka innafor med Piper Pawnee i bagasjerommet i tilfelle det skulle by seg en sjangs etter jobb. Stakkar, han rakk så vidt å sette sammen modellen og få en tur i lufta før telefonen ringte og han måtte pakke sammen igjen, Piperen fløy fint, et skikkelig kosefly.
André fløy flere turer med Capen, men på siste tur gikk det fryktelig galt, plutselig bare stupte det ned i en spinn og smalt i bakken i myra mellom jordet og veien – snipp snapp snute for den modellen. Da han kom tibake og sjekket feil viste deg seg at det mest sansynlig var et balanseror som hadde låst seg i max uslag. Modellen virket reparerbar hvis eieren vil det. De flyene som kom uskadde fra denne dagen var Rolfs Katana, Petters Piper Pawnee og min lille P51.
Kort oppsummert : fantastisk dag med lite vind, litt action og mye mye klegg. Are
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |