Oktober kan være en fin måned. Denne søndagen ble igrunnen en bekreftelse på det. På vei oppover sånn en gang mellom klokka 12 og 1 ringte telefonen. Det var Ole Jørgen som lurte på om det var noen som skulle opp å fly. Han og Simon var der oppe allerede med mikroflyet og kunne rapportere om litt vind, men ellers flotte forhold.
Jeg hadde knapt fått vippet opp bommen før Kim Frode og Roy kom hakk i hæl på meg, så dette lovte jo til å bli brukbart sånn rent sosialt sett!
Jeg hadde ikke før fått stengt av motoren på bilen før Ole Jørgen var på meg og skulle ha meg med på flytur. Som nordlendinger flest har man jo en tendens til å være litt "stor i kjeften", og før jeg fikk tid til å angre på noe som helst var vi oppe i det blå. Heldigvis husket jeg å få med meg fotoapparatet så jeg kunne få noen bilder av Evje og stripa vår. Jeg klarte til og med å unngå å grise til frontruta etter noen ganske friske wingovers! Regelrett moro var det!
Etter landing var det tid for å få flydd litt modellfly. Førstemann i lufta var Roy med sin Dago Red, og siden han og jeg har nabokanaler ventet jeg med å ta opp Extraen til han hadde landet. Det var litt vind og turbulent, men fullt flybart. Etter at jeg var kommet velberget ned overtok Ole Jørgen flyet mitt så han kunne få flydd litt modellfly han også. Kan ikke være der oppe en slik dag uten å få flydd!
Arne Solbakken kom også og hadde med seg et par helikoptere. En Raptor og en liten T-Rex med skalakropp. Mens vi sto der og fløy dukket plutselig Per Thorjussen også opp. Han hadde med seg både kona og en elektro Diablotin. Diablotinen ble fløyet, ikke kona! Litt urolig luft for en så lett modell, men Per taklet det uten problemer. Det er godt å se ham i godt slag igjen!
Roy og Kim Frode hadde med seg turbinmodellene sine, men ingen av de ble fløyet, kun kjørt og justert i depot. Det er åpenbart en hel vitenskap med innstillinger og justeringer på de greiene.
Selv fikk jeg etter mye om og men fyrt opp Raptoren også, men jeg fikk den aldri til å gå skikkelig. Det er visst plenty med innstillinger og justeringer på de greiene også! Det hadde sikkert hjulpet en masse hvis jeg hadde hatt litt peiling på hva jeg drev med også! Jeg fikk ihvertfall kjørt ut en tank uten uhell av noe slag.
På slutten av dagen løyet vinden, og siste turen med Extraen foregikk i praktisk talt vindstille. Litt synd egentlig, for det er jo greit å ha turbulens og vind å skylde på når fingrene ikke helt klarer å holde følge med flyet!
Det ble en flott høstdag ut av det. Alle hadde en trivelig dag, og ingen hadde bruk for søppelsekker for å frakte hjem utstyr. Været var bra og selskapet upåklagelig! Hva mer kan man ønske seg?
Sverre
