Jeg lovte Kim Frode å skrive noen ord for dagen, så skulle han bidra med noen bilder i tillegg til de jeg tok. Så dermed kan vi presentere et lite flysamarbeidsreferat.
Vi våkna opp til snøvær i dag, litt småsurt ute med minusgrader i tillegg. På hjemmesida til klubben ble det antydet at det skulle flys på Grimevannet. Jeg pakka bilen, sendte SMS til Ivar og før jeg viste ordet av det sto han utenfor med bilen i gang, full av fly og svært klar for tur ut på isen.
Turen opp til Grimevann var en grå og trist affære med snø i lufta. Men når vi ankom plassen var det lysning i skylaget og i løpet av en timestid var det omtrent skyfritt. Riktignok kom det en litt småkald vind fra høyre men der og da føltes det ikke som noe problem, men det skulle vise seg å være nærmere 6 minusgrader i tillegg til den vinden.
For å bøte på minusgradene fyrte vi opp et bål ved iskanten. Det er utrolig hva et bål kan gjøre for en frøsen kropp sammen med litt medbrakt kaffe på termos. Rundt et slikt samlingssted blir gjerne stemningen ganske god tross den litt småhustrige temperaturen.
Vi var ikke mange på isen i dag, Ralf Korneliussen og Andre Blixt kom en tur innom uten fly (?), Kim Frode kom og hadde med seg en Ultra Stick, Kim Søhagen var der med en liten elektrisk Edge, Per Vassbotn med linestyrt og helikopter, så var det Ivar med Aeronca, Focke Wolf og E-starter og til sist meg selv med Wacoen og den ferdige Flair Super Cuben.
Ivar startet opp E-starteren og sendte den av gårde, etter noen runder over isen tok han seg en runde like over hodene på Kim Frode og meg så nakkehårene våre reiste seg. Turen ble avsluttet inn i trærne bak bålplassen. Nå er Ivar på jakt etter et nytt lite elektrofly som kan ligge ferdig sammensatt i bagasjerommet i tilfelle et egnet jorde dukker opp når han er ute på tur.
Jeg fikk montert Super Cuben, foretok en avstandstest, rorsjekk osv så var det å foreta noen taxeturer ute på isen for å se hvordan den trakk (høyre eller venstre). Til sist slapp jeg opp for unnskyldninger så da var det bare å gi på. Jøss da, udramatisk opp med halen og vips så var den i lufta. Jeg tok noen få runder for å sjekke om den var riktig trimmet inn, noen få klikk på høyderoret var alt som skulle til. Men nå var fingrene mine stokk stive og fullstendig følelsesløse. Jeg tok det ned for landing, en landing som pga frosne fingre ble litt bumpete. Men det var en vellykket jomfrutur.
Kim Frode hadde sittet oppe til kl 0300 i natt og mekket for å få ferdig Ultra Sticken. Han hadde stjært motoren fra Tangoen, en startvennlig og driftssikker OS som i følge eieren starter bare en toucher spinneren. Problemet i dag var at Kim Frodes gløder var tom og det virket som om kulda hadde tappet Ivars og min gløder også . Redningen ble Per Vassbotn som hadde vært forutseende nok til å stille med oppladet gløder. Og med fungerende gløder fikk Kim Frode omsider liv i motoren og Ultra Sticken fløy pent som bare det, landingene var av det rolige slaget enten med eller uten flaps, butterfly og hva det heter alle disse innstillingene som kan utføres. Rolig og kontrollert kom flyet inn og eieren fikk tross rødlig ansiktsfarge og frostsprengte fingre et salig smil om munnen. Kim Frode var den som fikk flest turer i løpet av denne dagen. Vellykket jomfrutur her også.
Ivar var dagens uheldigste. Han holdt på å sette sammen Aeroncaen da kneet kom borti det venstre balanseroret, resultatet var at alle tre hengslene sprakk/brakk. Kulda gjorde plasten sprø som flattbrød. Men man gir seg jo ikke, Ivar og Ralf satte på noe tape som erstatning for hengslene. Dessverre viste det seg at tannhjulene i servoen også tok kvelden pga kulda og det litt bråe støtet. Så da var det definitivt snipp snapp snute for denne gang. Ivar erklærte flypause fram til varmegradene meder seg.
Kulda og det faktum at Ivar hadde litt småproblemer med Focke Wolfen gjorde sitt til at flyet ikke ble tatt ut av bilen en gang. Jeg er helt enig med Ivar at det bare er tull å risikere modellen dersom vær og føreforhold samt tekniske problemer tilsier at man bør vente – "it lives to die another day".
Per Vassbotn startet med å fyre opp en ukjent linestyrt modell. Det var en modell som fløy fint og relativt rolig til en forandring – Per er som kjent glad i raske combatmodeller. Turen foregikk uten dramatikk og ble landet pent på isen etter endt tur. Det ble med denne turen. Deretter fyrte Per opp et helikopter som han lekte litt med i noen småkalde minutter før han etter hvert gav seg.
Kim Søhagen fløy en tur med en Hyperion Edge, en lett elektroacrobat. Den fløy utrolig godt med det oppsettet den er satt opp med, modellen er av typen "hekt ned av veggen og kast ut i lufta". Enkel og grei elektromodell til vinterbruk.
Vi hadde en koselig og trivelig dag, litt lite flyging kanskje, men desto flere verdensproblemer ble løst over et varmende bål ved iskanten.
Men nå tror jeg at jeg gjør som Ivar og melder flypause inntil gradestokken viser litt hyggeligere tall.
Are
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |