Modellflyplassen på Evje viste godsida til oss som var der i dag, Tom, Petter, André og ego fikk nyte overskyet og stille vær. Noen få klegg var det jo men ikke så mye at det la noen demper på flylysten.
Siden forrige helg har jeg styrt litt for å få gjort visse modifikasjoner på Tangoen og i dag var det meldt om gode flyforhold på Evje, så da så.
Litt sånn ”i siste liten” mekking på stripa og så ankom Tom og fikk korrigert balanseroroppsettet på Tangoen.
Tangoen bød opp til en annen dans på jomfrutur nr to etter at diverse endringer og modifikasjoner var gjennomført. Den fløy som på skinner og er helt klart et fly som krever aktiv siderorbruk for å fly pent, men så får man da litt stikketrening – akkurat det jeg var på jakt etter. Landingene var en ren fryd, en bare trottler ned og holder litt fart på motoren og og lar det synke ned mot stripa, gi litt høyderor mot slutten og la det flate ut så setter det seg ned så pent som bare det.
Etter jomfrutur nr to med tangoen så kom turen til DH-98 Mosquito, på en måte jomfrutur dette også – flyet har hengt i taket på hobbyrommet de siste to årene og dette var første flytur med LiPo celler. Tidligere fløy jeg det med 8x2400mAh NiCa celler, nå hadde jeg satt inn 3S 4900mAh, der sparte jeg 100 gram og fikk samtidig dobbel batterikapasitet og mer volt – rene kinderegget. Med det nye batterioppsettet fløy flyet omtrent rett ut av hendene på meg og farten gjorde ikke skam på orginalen. Modellen er ikke utstyrt med sideror og det er litt dumt da den har litt tendens til å henge med halen i svingene, men bortsett fra det fløy den nydelig og så lyden av to motorer passe usynkront – utrolig gøy. Tidligere kunne jeg ikke fly mer enn max 7 minutter, nå ligger fløytiden på rundt 12-14 minutter – det er akseptabelt. Landingene var som de pleide, trottle ned på finalen og legge flyet over stripa og kutte trottelen og la flyet gli ned uten motorkraft – det seiler langt. Det er bare å la det synke rolig ned mot moder jord og la det miste farta stille og rolig mens det ligger noen få cm over stripa så legger det seg nydelig ned – det er som å suge på karamellen. Eneste skår i gleden var at den ene propellen ble stående rett opp/ned slik at den tok i bakken når flyet landet slik at motorfestet i den ene nacellen ble slått litt løst – dermed var det snipp snapp snute for denne gang.
André hadde tatt med seg sin P51 Reno Racer, så da var det tid for formasjonsflyging. Utrolig moro og fryktelig vrient det der. Etter hvert fant vi ut at lederflyet skulle rope ut svingretning et par sekunder før sving ble gjennomført slik at ”halen” ble i stand til å følge – og det fungerte overraskende bra, vi må bare øve litt mer.
Siste formasjonstur endte litt brutalt for André sin lille røde, jeg la merke til at André ble litt dristig i sine lowpass. Jeg lå i tet litt høyere oppe og så i øyekroken at den lille røde flikket over og forvant ned i bakken på nordsiden av flystripa. Radiotrøbbel hørte jeg André si før han fant fram macheten og vadet ut på jordet etter den nedskutte fuglen. Mens han dreiv og ”ropte” på flyet der ute i det grønne fikk jeg en glitch som sendte flyet ut i en halv roll ti meter over bakken, jeg klarte å kontre og rette opp flyet og fikk landet på neste runde. Radiotrøbbel er ikke moro.
André fløy også en Zen 50 – et restaurert objekt, et tyngdepkt litt for langt bak gjorde sitt til at den første landingen ikke ble helt optimal, det flikket og dermed måtte piloten klare seg uten canopy resten av dagen. Litt senere på dagen ble litt bly lagt til i nesa og det hjalp, men det må nok litt mer bly for å få tyngden helt rett. Det ble også foretatt flere turer med et litt større fly som jeg ikke husker navnet på.
Tom hadde med seg elektrosegleren og Piper Pawnee. Elektrosegleren var for øvrig blitt utstyrt med en søt og småsexy damestemme som fortalte Tom hva han skulle gjøre for å ”gjøre henne til lags” – og Tom lot seg forføre.
Petter hadde slept med seg sin Fascination 50 på jakt etter satisfaction. Flyet flyr dit en peker og flyr og lander som på skinner.
Nå ble det ikke bare flydd, når vi er på plassen på en sånn dag så sitter vi jo og løser verdensproblemer, nyter kaffe og ser på fuglelivet – jøss for en herlig tid.
Ellers er det å bemerke at brakka vår fremstår i et helt annet lys etter at noen har lagt ferdig gulvet og satt på alle karmer og listverk rundt dører og vinduer samt ryddet opp innvendig. All heder og ære til de som har ofret seg for saken.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
Are