Denne lørdagen hadde jeg sett frem til lenge, veldig lenge, for nå skulle jeg endelig fly jet igjen. Så for første gang var jeg den første som ankom stripa, faktisk var jeg der så tidlig som halv ti og det er så tidlig at frosten ikke har forsvunnet fra marka og isen på elva såvidt har smeltet 😉
Under en skyfri himmel blant en masse drit som gjessene hadde lagt igjen i depoet fikk jeg pakket flyet og andre nødvendigheter som; sender, verktøy, jerrykanne, oljer, CO2 apparat og propanflaske for å nevne noe ut av bilen. Søttan så mye en skal dra på bare for å få et fly opp i lufta he he
Jeg hadde påbegynt montering av flyet da Jo dukket opp etterfulgt av Kenneth, og begge monterte sine respektive seilfly og slepefly; ikke noe småfly de gutta der drar med seg, her skal vingespennet helst være over mangfoldige meter ser det ut som 🙂 Etter hvert kom det flere og flere som hadde bestemt seg for å bruke denne flotte høstdagen til noe så fornuftig som å fly modellfly. Selv fortsatte jeg med klargjøring av Super Reaperen og en radiosjekk avslørte at jeg måtte justere en god del på rorene og legge inn noen forskjellige mixer for å få den nødvendige samkjøring av høyderor og canards.
De andre som var kommet utnyttet dagen skikkelig og det var nesten kontinuerlig fly i lufta. Seilflygjengen var nok de mest aktive og Porteren til Jo fikk kjørt seg skikkelig denne helgen, opp og ned bar det et utall ganger og alltid like fornøyd og klar til ny dyst. Bortsett fra den ene gangen da den visstnok kom ned uten den laaange hvite halen sin. Da var det visstnok det stygge og slemme ”spise-slepelina-monsteret” som hadde dukket opp i 400 meters høyde og borte ble slepelina, men forberedt som seilflygere flest er virker det som at de har et ukjent antall slepeliner på lager. Så etter en kort pause var det på’n igjen 😉
Et lite stykke utpå ettermiddagen var jeg endelig klar for jomfrutur med Reaperen. Jeg fikk med meg Alf Rune som copilot og så var det ingen vei tilbake. Hadde jeg ikke vært spent og smånervøs før, så ble jeg det i alle fall nå. Flyet ble startet, taxet ut på stripa, sentrert og venstre stikka ble skubbet helt frem. Sakte økte turtallet til 120 000 rpm og i vei bar det nedover stripa og etter noe som virket som en liten evighet på den humpete stripa fikk jeg ”røsket” flyet opp fra gresset og opp i sitt rette element, herlig. Det måtte endel trimming på både høyde og balanseror før det fløy noenlunde stabilt og jeg kunne prøve å slappe litt av og få flydd litt. Timeren var satt til korte 3 og et halvt minutt da jeg regnet med at jeg behøvde et par-tre landingsinnlegg. Ganske riktig, det første innlegget var både for høyt og for raskt. Det var bare å gi full gass og gå rundt, vel nesten, ikke noe kjapp respons som i en propellmotor her nei, heller en 4-5 laaaange sekunder, så det ble en spennende tur i lav høyde over stripa før flyet igjen fikk fart og kraft nok til å stige oppover. Nytt forsøk og denne gangen gikk det bedre, landing. Snakk om herlig følelse 🙂 Se bildet av mannen med stråhatten og det store gliset, det sier det meste syns jeg. Og en stor takk til copiloten min for moralsk støtte og hjelp underveis 🙂
Jeg fikk tilsammen 3 turer med Reaperen den dagen og var strålende fornøyd når jeg kjørte hjem, selv om understellet måtte rettes ut et par ganger etter noen harde landinger og flyet fortsatt ikke var helt i trimm. Uansett, dette ga virkelig mersmak.
Søndagen kom og igjen var det masse folk som hadde tatt turen opp til Evje for å kose seg med det de liker best, fly modellfly. Som i går var seilflygjengen nok den mest aktive og de logget et stort antall slep denne dagen. I tillegg til dem som også var der lørdagen kom det noen flere. Deriblant dukket det opp et par meget flotte 2-dekkere som var en fornøyelse å se i lufta.
Jeg hadde fått pumpa til røykanlegget til å virke og testkjørte dette på bakken hvor det så ut til at det ble en del røyk, men oppe i lufta var det lite av røyken som vistes, nesten ingen ting. Tydelig at her må jeg lete etter mere informasjon om både plassering og utforming av røykrør og forskjellige røykvesker for å få enda tykkere røyk. Landingen på denne turen var av det slaget som forbigås i stillhet, en kan si det slik at det er godt at understellet tåler en skikkelig trøkk og med makt lar seg overtale til å bøyes ut igjen. Dessverre så ville ikke startmotoren min være med behjelpelig med å skaffe meg en tur nr 2 den dagen. Så det ble bare den ene turen 🙁 Stor takk til Are som i skrivende stund har forært meg en speed 400 som skal brukes til ny startmotor.
La oss alle håpe vi får flere høstdager som dette, det var rett og slett en strålende helg. Ellers så tror jeg bildene taler for seg og klarer å formidle inntrykket fra denne flotte helgen. Bilder ble tatt av Jo, Ivar P. og noen få av meg. En siste ting. Jeg la igjen mine solbriller der oppe, noen som tok vare på de ? Det står ”prosun” på høyre brillestang.
Masse høsthilsen fra André
Bilder fra lørdag
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Bilder fra søndag:
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |