Evje modellflyplass søndag 12. mai 2013.
Så på værmeldingen kvelden før der de meldte at det denne søndagen skulle slutte regne kl. 0600 og at det skulle bli rolig vind og overskyet resten av dagen. Det regnet kl. 0700 da jeg sto opp og det regnet på Evje da jeg kom fram kl. 0845. Hva gjør man da? Jeg fant ut at en liten blund på øyet sikkert ikke var dumt og lukket begge to. En time senere ble jeg vekket av mobiltelefonen som sang ut at Ivar og Rolf hadde sjekket været og det var meldt oppholdsvær denne dagen, det kunne jeg for så vidt se selv også når jeg kikket ut bilvinduet. Men Rolf og Ivar var på vei oppover – det er et godt tegn på mange måter.
Fra morgenen var det gråvær men vindstille forhold, jeg fikk mange turer med feltartilleri observasjons Piper Cub F-AN. Etter hvert dukket det opp mange kjente fjes, ved siste folketelling så jeg ti godt voksne gutter i sin beste alder som lekte med leketøyene sine.
Dagens store tema rundt kaffebordet var om det eksisterer noe som heter sentrifugalkraft eller ei. Følgende er sakset fra Store Norske leksikon. «Sentrifugalkraft, kraft som bare opptrer inne i systemer som roterer eller er i bevegelse i krumme baner. Eksempel: En liten kule som ligger på kupébordet i et tog med konstant fart, vil på en rett strekning bli liggende i ro på bordet, men hvis toget går inn i en sving, vil kula rulle utover motsatt svingeretningen som om den ble påvirket av en kraft, sentrifugalkraften, rettet bort fra sentrum i svingen. Sett utenfra er imidlertid kula ikke påvirket av noen kraft; den fortsetter rett frem i den opprinnelige kjøreretningen på grunn av sin treghet. Sentrifugalkraften kalles derfor en treghetskraft eller en fiktivkraft. Se også sentripetalkraft». Med dette ansees diskusjonen for avsluttet
Noen jomfruturer ble gjennomført. Ivar fikk tatt sin første tur med en isoporbever på tøfler og den fløy riktig så fint, sakte og rolig. En pen modell med lys og greier, veldig stilig med navigasjonslys på vinger og kropp. En fin modell som egner seg for trange luftrom.
Sverre fikk etter hvert autogyroen i lufta. Den var noe tricky å få opp, men når den først var kommet opp så fløy den rolig og pent. En merkelig flykonstruksjon som en ikke ser ofte. Landingen var udramatisk omtrent vertikalt ned for landing, hvis den stanset på 30 cm stripe, så tror jeg at jeg har tatt godt i. På andre turen gikk det ikke helt bra, på landingen tok rotoren ned i bakken og det ene bladet brakk – og snipp snapp snute.
Gunnar fikk tatt jomfruturen med en AT-6 Texan, take-off var udramatisk, flyet klatret fint oppover og gjorde seg godt i lufta. Landingen gikk heller dårlig, dvs. flyet kom strøkent ned men i det hjulene tok bakken så virket det som om det venstre hjulet løsnet fra akslingen og dermed slo texanen over. Det så ut som om den største skaden var at canopyen sprakk litt.
Selv hadde jeg konvertert Thunderbolten over på graupners nye HOTT-system. Med air-modul i flyet så har jeg telemetri der jeg får beskjed om batterispenning i V, strømtrekk i A og antall brukte mAh mens jeg flyr – riktig så fiffig. Air-modulen har også vario, jeg må finne ut hvordan jeg kan “kneble” den litt. På en såpass kjapp modell som Thunderbolten, så klarer ikke dama å henge med i svingene, når flyet stupte ned fra 80m høyde og strøk over stripa max 10m over bakken, så insisterte hun på at jeg fortsatt befant meg på 40m høyde og høydekorreksjonene fra damen kom tett som hagl. Det ble mer mas enn man er vandt til hjemmefra jo.
Denne flydagsbetraktningen var egentlig kun tenkt å være en liten bildekavalkade fra dagen, men så ble det noen ord på kjøpet. Benytter anledningen til å oppfordre alle de av medlemmene som tilfeldigvis har med seg kamera om å ta noen bilder fra dagen, send de pr e-post til Sverre eller meg, med eller uten tekst. Det er ikke noe krav til at det må være tekstreferat med bildene, bare fortell når de er tatt, så kan vi legge de ut. Bilder er med på å dokumentere “livet på stripa” og bildekavalkader er med på å gjøre hjemmesiden levende og artig å kikke innom av og til.
Are