Dugnaden på søndag bød på variert vær. Det startet grått og vått, lysnet litt, satte inn med et voldsomt regnvær og dagen ble avsluttet med skyfrie forhold.
Hvis jeg telte riktig var det 13 ivrige dugnadsfolk i aksjon i går. Det var ikke helt optimalt vær, men det gikk da greit for det. Humør er viktig og med interesserte/engasjerte folk går en dugnad som en lek.
En glad og munter gjeng ryddet kvist og kvast langs veien inn til flyplassen. Fundamentet til flyplassbrakka ble satt på plass og det ble satt ned stolper og strukket tau for å markere depotarealet og parkeringsplass. Depoet og parkeringsplassen ble for øvrig utvidet med adskillige meter.Nå begynner stripa virkelig å komme seg.
Etter endt dugnad var det tid for litt avslapning og mat. Noen slappet mer av enn andre.
Etter hvert ga regnbygene seg og når dugnaden var over ble det tid for hobbyaktivitet, fly ble stilt opp i depoet.
Seilflyene fikk mange og høye turer, Pilatus, Tug, Mustang og Spitfire fikk lufta seg og jeg fikk tatt jomfrutur med den nyrestaurerte Wacoen – se egen restaureringsartikkel på hjemmesiden.
Wacoen var utrolig stabil, jeg hadde egentlig forventet et lettflikket fly med nervøse tendenser, men neida, den fløy som på skinner (akkurat som du sa Ivar). Som vanlig hadde jeg overmotorisert, jeg fløy i 4 minutter og landet – ikke så elegant som Arvids Mustang på første landing (for det var en virkelig flott landing). Ladingen av batteriet viste at jeg hadde brukt ca 860 mAh av totalt 2200 mAh, så 8 minutter bør være innen rekkevidde. I tillegg fikk jeg flydd F6F Hellcat, den som levde sitt eget liv borte ved microflyhangaren før den begikk harakiri i skogholtet bakenfor.
En vellykket reparasjon, pent utført av Ivar Thorstensen – Jeg retter en kjempe takk til Ivar som skar ut ødelagt isopor, limte inn ny isopor og kledde med balsa og trakk skadestedet med nytt trekk. Det eneste arbeidet jeg fikk var å male ett strøk over og under vingen. Du er en kjempe venn Ivar som på eget initiativ reparerer andres fly og ellers stiller opp når det måtte være – takk ! Hellcaten fløy akkurat like presist og fint som den gjorde på den første turen, et kjempefly.
Midt i flygingen ble vi overasket av et skikkelig skybrudd, to tre fly som var i lufta ble hurtig satt på bakken og bragt i sikkerhet. Jo slet litt og mens vi andre satt tørt og godt inne i diverse biler ble en våt, pjuskete og skjegget fyr observert ute i høljregnet mens han etter beste evne forsøkte å dekke til den svære Pilatusen. Læringskurva er nesten logaritmisk, etter dette husker nok Jo å ha med en presenning som kan bres over flyet om det skulle komme en skur.
Dagen ble avsluttet med skyfri himmel og null vind. Jeg takker og bukker for dagen og samværet med hyggelige mennesker.
Vi sees.
Are
 |
 |
 |
| Etter dugnaden var det "flyging" | Per Morten i "low pass" med seilfly | Eksemplar av arten "avslappet modellflyger" |
 |
 |
|
| Arvid med en av mange P-51 "low pass" | Kenneth har naturlig presenning |