Som sagt annet sted så lovte jeg Ivar å bidra litt angående EM på Starmoen, og her kommer det omsider. Jeg må bare beklage at det kommer litt sent, men det må både jobb, familiebesøk og andre bagateller få ta skylden for. D’ække min skyld ‘væfall!!
Dette blir ikke noen rapport om hvordan konkurransen utviklet seg, da både jeg og de øvrige dommere bevisst fulgte den linjen at vi ikke skulle bry oss om resultater og poengstilling hos den enkelte deltaker så lenge konkurransen pågikk. ( Noe blir det nok, men det er i så fall hentet fra andre kilder enn min "harddisk"
) Det blir mere en historie om en ukes oppturer og nedturer, og her kommer den.
Fredag 24. juli opprant, og det var på tide å gjøre klar campingvogna. Kjøleskapet hadde sviktet på returen fra Løytnant Dons Skaladager i Fredrikstad og sto nå i garasjen og hadde fungert prikkfritt siden det ble tatt ut og snudd på hodet og tilbake igjen. Lykkelig uvitende om alt som skulle komme låste jeg opp vogna og fant…………MAUR!!!!! OVERALT!!!!
Her var rådyrene gode, og ekspertisen, dvs. Torbjørn og Petter, ble forsøkt kontaktet uten hell. Redningen kom i form av at kona tryllet frem en boks Permetrin, og massemordet kunne begynne etter å ha tømt vogna for sengetøy, sofaputer osv. Stoffet var effektivt nok, og etter et par timer var det klart at kun noen få utsendinger fra kolonien ville få muligheten til å oppleve EM. Ventetiden ble godt benyttet til å anskaffe oss hund…..eller no’ lignende. En liten chihuahuagutt ved navn Baileys sjarmerte seg inn hos oss, og undertegnede begynte så smått å frykte for sin maskulinitet. Jeg satte en definitiv grense ved å ha bikkja i skulderveske!
Nå hadde vogna luftet seg ut og kunne rengjøres og kjøleskapet ble satt på plass…….og nektet å starte på strøm!
Jaja, jeg hadde jo fikset gasstenneren, så gassdrift ble forsøkt….med samme resultat. Vi ble tilslutt enige om å prøve å la det gå på gass under kjøring i håp om at sirkulasjonen skulle komme igang.
Lørdagen opprant med bra kjørevær og bilen ble pakket full med kjerring, et barnebarn, ei bikkje….eller no’ sånt, og den 13 år gamle datteren til konas venninne som hadde lyst til å være med. Vogna ble hektet på, og avgårde bar det. På Østerholtheia tok vi en liten matpause og fikk konstatert at kjøleskapet fungerte som bare det på gass. Livet var lyst, og vi visste velsignet lite om hva som ventet! Vi ankom Starmoen ca. kl. 1800 etter en helt begivenhetsløs tur og gikk umiddelbart i gang med å rigge opp vogn og fortelt. Gassdriften på kjøleskapet ble slått av, og strømmen ble koblet på………hvoretter skapet stoppet igjen! Kun en ting å gjøre: Skru ut skapet av innredninga og snu det opp-ned et kvarters tid med strømmen på, før det blir snudd rett vei igjen og montert på plass, hele tiden med strømmen på! For å gjøre en lang historie kort, så ble dette den første av i alt tre ganger dette ble gjort i løpet av hele denne uka!
Søndagen opprant med brukbart vær og gikk for det meste med til å gjøre seg kjent på plassen. Mange av naboene våre kjente vi jo fra før, både de norske og flere av de utenlandske. Utpå ettermiddagen var det offisiell åpning av mesterskapet, og midt under seremonien fikk jeg øye på Ivar som var ankommet med kone og barn. Det er alltid hyggelig med kjente fjes, og etter at han hadde parkert campingbilen hadde vi det riktig så trivelig utover kvelden…….helt til døra på campingvogna gikk i vranglås med en toåring sovende inni!! Takket være et par hoggjern fra Thor Arne og innbitt innsats klarte vi å bryte opp døra igjen, merkelig nok uten at toåringen våknet, og natten kunne senke sitt beroligende slør over over folket.
Mandag startet med F4C statisk og F4H flyging kl. 0800. Undertegnede skulle ikke i ilden før etter lunsj og brukte formiddagen på å jakte etter ny lås til campingvogna. Jakten ble kronet med hell, og jeg fant lås av akkurat samme type og fikk den montert på brukbart vis også. Dessverre måtte Ivar og familien reise for å utnytte tiden de hadde campingbilen best mulig.
Etter lunsj startet flygingen i F4C, og derifra og utover ble uka nokså hektisk med flyging og dømming innimellom regnbyger og snuing av kjøleskap. F4H klassen hadde klart å få flydd ferdig sin 1.omgang før lunsj, og vi klarte å få bedømt 7 flighter i F4C før regn og vind gjorde at vi måtte stoppe i 4-tiden. Dette skulle bli betegnende for resten av uka også. Stadige avbrudd og utsettelser på grunn av værforholdene.
De norske deltakerne var også litt uheldige i 1. omgang da Øyvind Olsen krasjet sin Hawker Typhoon i landinga såpass hardt at han var ute av konkurransen. Vingen var helt ødelagt og måtte bygges ny, men det tok ikke motet fra den karen! Øyvind meldte seg til tjeneste i vaffelbua med et stort smil siden han hadde fått såpass bra statisk bedømmelse! Ifølge Lise, hans kone, så hadde hun visstnok aldri i løpet av et langt ekteskap sett ham sur!
Thor Arne var også uheldig, eller sløv, i sin første flight. Umiddelbart etter take-off begynte radioen å svikte siden han hadde glemt å dra ut antenna som lå rullet opp i aluminiumskroppen etter statisk bedømmelse. Begrepet modellfly som idrett ble adskillig mere forståelig for de som var vitne til Thor Arne løpende etter flyet for å få kontroll, til ingen nytte. Skadene var imidlertid ikke overveldende, og etter felles innsats hadde Thor Arne og Gry ( "Dama" og assistenten hans. ) flyet klart til prøveflyging samme kveld. Den uheldige starten tok han godt igjen for senere med å få beste flightscore i F4C i hele stevnet! Gratulerer Thor Arne, det er litt av en prestasjon i det selskapet og Agder Modellflyklubb er stolte av deg!
Bortsett fra de to norske var det eneste andre krasjet jeg registrerte under hele stevnet finnen Hannu Kunttus Yak 52. Han måtte avbryte flygingen i 2. omgang på grunn av motorproblemer og krasjet i landingen.
På grunn av det skiftende været hadde F4C klassen blitt prioritert, og vi fikk flydd ferdig 3. omgang fredag etter litt regn på formiddagen. Nå begynte været å lette, og jeg gledet meg til å få se litt på 3. omgang av F4H på lørdagen, men den gang ei! Peter McDermott, som da hadde vunnet F4C foran franskmannen Marc Levy, leverte inn en protest fredag kveld på dommernes tildeling av poeng for "choice of options". Lørdag formiddag gikk med til møter med dommere og jury, og juryen konkluderte med at det var ingen regelbrudd, så det var helt opp til oss dommere hva utfallet av protesten skulle bli. Vi valgte å la "tvilen komme tiltalte til gode" og ga McDermott medhold i protesten. Det førte imidlertid til at vi måtte ta en full gjennomgang av ca. 90 flighter for å korrigere alle hvor vi hadde lagt de samme vurderinger til grunn! Der forsvant lørdagen. For Peter McDermotts del utgjorde dette 12 poeng og forandret ingenting, men det satte fokus på uklarheter i regelverket, og som sådann var det jo bra.
Lørdag kveld etter at medaljeoverrekkelser og avslutningsseremoni var overstått var det bankett i den ene hangaren. Maten var ypperlig og talene korte, så det ble en riktig koselig avslutning på et stevne som på tross av litt skiftende vær har fått et meget godt ettermæle i inn- og utland. Resultatene kan ses på http://www.scale-ec2009.no/index.php?option=com_content&view=frontpage&Itemid=1
Søndagen var preget av hjemreiser. Jeg syntes jeg var tidlig oppe, men det var bare såvidt jeg rakk å si farvel til engelskmennene før de dro. Vår egen hjemtur var begivenhetsløs, og mitt første EM var avsluttet sammen med ferien min.
PS! Campingvogna ble koblet til strøm for å lade batteriet etter hjemkomst, og kjøleskapet har fungert prikkfritt i 14 dager nå!
