Som den morgenfuglen jeg er (ja – det hender) så ankom jeg stripa kl. 08.00 denne stille søndagsmorgenen. Bommen ble låst opp og inn rullet jeg, kjørte i sneglefart inn siden veien er noe dårlig. Kanskje det var den Snikende Ullteppe kjøringen som gjorde at de 6 rådyra ikke merka meg før jeg var omtrent 50 meter unna? Når de fikk øye på meg fikk de opp farta, det er fint å se natur i bevegelse.
Tross innbitt motstand mot elektro fra enkeltmedlemmer, skal ikke navne navn her – Sverre vil helst være anonym, så er det fantastisk deilig å kunne «fyre» opp modellen kl. 08.15 en vindstille søndag morgen.
Etter hvert som klokka tikket mot formiddag, så dukket det opp flere folk og fly, tror vi var ca. 8 stk. Det ble flydd, slept, seilt, drukket kaffe, ljugd litt, drukket mer kaffe, diskutert sikkerhetsregler, klipperen fikk den siste olje og interiørarkitektene slo seg løs med ideer til innredning av klipperbua.
Kenneth tok etter hvert mot til seg og labbet mot elva for å drive med babysvømming. Det er ikke lett å konsentrere seg om montering av batteri når medlemmer står over og rundt i halvsirkel for å få med seg hvor skruene skal sitte. Men, etter kort tids fumling var han klar og kunne ta de tunge steg ut i elva med babyen – ville ungen flyte? Sannhetens øyeblikk – jadda, ungen flyter! Og ikke bare flyter den, den flyr også – meget pent faktisk. Gratulerer med vel overstått jomfrutur på vann.
Vi fikk også oppleve termikkmesterne bedrive luftakrobatikk, en kongeørn ble jaget av ei fiskeørn som igjen ble jaget av noe som kunne minne om kråker. Høk over høk med andre ord. Fiskeørna stupte ned mot ryggen til kongeørna som rollet rundt i forsvar, fantastisk å se natur i bevegelse.
Men alt har en ende, i tur og orden forlot forsamlingen åstedet, sistemann slukket lyset, pakket snippesken og dro kl. 19.00 – for en dag.
Are
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |