Det er ikke ofte at en senebetennelse med påfølgende rekonvalesens kommer beleilig, men en gang iblant slumper det jo. Denne sommeren er for min del øremerket til oppussing og påbygging på residensen, så modellflyaktiviteter har min overordnede på hjemmefronten dermed prioritert lavt i år. Det føles i en slik situasjon unektelig som litt jackpot når man høyt oppe i sydveggen har klart å pådra seg forannevnte betennelse med påfølgende sykemelding, og så slår helgeværet til for fullt attpåtil! Fruens beskjed var klar: «Du kan jo ikke få gjort noe annet, så bare dra opp å fly.»Yesss!!! For en gangs skyld i et langt liv var det ren lykke å bli erklært udugelig! Veien til Evje var kort og lystbetont.
Ankomst Evje ca. kl 1100. Terje, grunneieren, drev på ute på jordet og ballet høy, og Rolf hadde akkurat startet opp gressklipperen og begynt vår egen slåttonn. Uten oppsamler og med fritt utblås var det ikke mye baller som kom der! Rolf kunne skimtes med jakka godt opp i nakken midt inne i en sky av gress der han strevde med å holde kursen på en gressklipper med et absolutt behov for en smule forstillingskontroll. Det var bare ren flaks at han ikke endte opp i Valle!
Undertegnede var førstemann i lufta fra nyfrisert stripe og Funtanaen steg mot himmelen, dog ikke hverken med et mektig brøl eller kraftfull summing, men snarere med en irriterende totaktsknatring! Standardpottene som følger med bensinmotorene er vel desverre mere å betrakte som støyforsterkere enn -dempere og alternative løsninger er sterkt å anbefale. Til mitt forsvar så var canister allerede innkjøpt, men det medfølgende bendet passet desverre ikke og nytt var i bestilling. Dette kom i posten på lørdag mens jeg var på Evje, og nytt anlegg ble montert lørdag kveld med påfølgende flighttest på søndag. Himmel og hav for en forskjell! Nå kunne jeg høre hva jeg selv tenkte………..de sekundene jeg brukte på det…..
 |
 |
 |
 |
Tilbake til lørdag, så begynte folk å dukke opp. Arvid, Jan og Silje kom sammen i Arvids bil. Etterhvert kom også Robert og Torbjørn…..og ingen flere. Merkelig at ikke flere dukket opp når man tenker på det været som har vært hittil i sommer. Været på lørdag var delvis overskyet med ganske ok temperatur og svært lite vind. Ypperlig flyvær!
Robert og Arvid overtok gressklipperen fra Rolf og fikk klippet hele depotet, ( og fyllt mesteparten i radiokofferten min! ) og etterhvert kom alle seg i lufta.
 |
 |
 |
 |
Robert røpet en smule skepsis til å fly sammen med Silje med bakgrunn i vinterens erfaringer fra Odderøyhallen, men hans skepsis ble grundig gjort til skamme! Mustangen var trygg, det var Arvid hun var ute etter på lørdag! Han ble observert i knestående ved stripa mens Silje tydeligvis forsøkte å gi ham sommerklippen med Easy Flyen! Silje, husk hva dikteren Tarjei Vesaas sa: « Spede spira lyt få stå!»
Det var muligens frykten for liv og helse som trigget Arvid til å rigge opp Prangsteren sin med lærekabel slik at Silje fikk flere runder med den, og etterhvert gikk det merkbart bedre.
Jan hadde byttet motor i sin Panic da han stadig opplevde problemer med Saitoen. Nå sto der en OS 52 FS i den, og etter en liten grunnjustering var han klar for start. Det var åpenbart en stor forbedring både når det gjaldt ytelse og driftsikkerhet, og til å være så fersk i hobbyen som Jan er så flyr han utrolig trygt og sikkert. Mange «rutinerte» kan ha litt å lære der.
Alle fikk flydd, grillet og pratet mye i det fine været, og med unntak av et lett reparerbart brudd i nesen på Siljes Easy Fly, så var det ingen uhell……hvis man da ser bort fra Arvids uhelbredelige tilbøyelighet til å ta nose-over med Prangsteren! En flott dag!
 |
 |
 |
 |
Søndag var det lovet enda bedre vær enn lørdag, og det slo til for fullt. Sol fra nesten skyfri himmelog nesten vindstille mesteparten av dagen! Da jeg kom opp var der et par modellflyinteresserte motorsyklister som ventet i håp om at det skulle komme noen å fly, og man skal jo ikke skuffe folk. Funtanaen ble raskt rigget opp og startet, og som tidligere nevnt med et helt annet lydnivå enn på lørdag. Det var bare moro å fly nå, og det må ha gjenspeilet seg i flyginga. Det er ikke ofte folk applauderer etter at jeg har flydd……..om det ikke er i lettelse for at ingen liv har gått tapt da!
Etter en stund dukket Kenneth og Tom T. også opp, og merkelig nok ingen flere!?! Jaja, vi som var der slapp ihvertfall å stå i kø, og på toppen av det hele fikk vi reparert både styringa og høydejusteringa på gressklipperen! Dagen ble perfekt utnyttet på alle måter: Akkurat i det jeg tok av på det jeg hadde bestemt meg for skulle bli dagens siste tur, så kom crossvinden med et skikkelig gufs, og vinden ble såpass at den siste landinga ble faktisk litt utfordrende.
Kenneth hadde også med seg en Arado på flottører da han hadde tenkt seg innom et vann senere på dagen, og flyet ble rigget opp og lagt på elva for en liten «photoshoot».
Litt opplysninger om modellen:
Arado Ar 196 A-3. Skala 1/6. Spenn 208cm. Vekt 8,2kg. Motor Laser 150. Balanse,høyde,side,motor,flaps, vannror,bombeslipp. Bygget etter modifisert tegning i perioden 1996-1998. Jomfrutur 6/6 1998. Nr 4 i Graupner Bodensee Cup 1998. Flyet,7R+HK, tilhørte 2.Staffel/SeeAufklärungsgruppe 125 stasjonert på Kreta i 1943.
Mangler dessverre for tiden canopy. Den har ligget på bunnen av Bergsvann ved Eidsfoss siden august 2004. Flyet er ikke fløyet siden, før den ble tatt frem igjen i år. Fløyet 7-8 turer i år.
 |
 |
 |
 |