Denne dagen viste Evje seg fra sin beste side; lite vind, mye sol og godt med termikk. Dette skulle vise seg å være alle ingrediensene som behøves for å vekke dvalende modelflygere, for vi må ha vært opp mot 20 stykker der oppe.
Det var EDF-jet, slepefly, seilfly, helikopter rigget for luftfoto og et ellers rikholdig utvalg av motorfly; og de fleste modellene fikk luftet seg både titt og ofte. Klubbtraineren fikk sine første turer, og det var bare smil og se på de som tok skolesenderen i nevene og fikk luktet litt på hobbyen under trygge rammeforhold. Kenneth fikk oppdraget med å gjennomføre jomfrutur, og som en demonstrasjon på hvor stabil Calmato er så la han like godt senderen på bakken mens flyet fløy videre på samme kurs. Her ligger med andre ord alt til rette for deg som ønsker en trygg og god start på hobbyen.
Det var ingen uhell denne dagen, og det var Torbjørn og Arvid som nok fikk mest nærkontakt med nervene sine. Torbjørn har oppgradert Decathlon til en 50ccm, til sterke protester fra vingestagene som takket for seg etter en loop. Med stagene flagrende som slips i kuling, gjennomførte han en silkelanding; kommisjonen kunne konstartere at 3 av 6 festepunkter hadde takket for seg. Arvid plukket opp slepelina med stabilisatoren på sin AT-40; det så alvorlig ut en stund, men også Arvid reddet situasjonen på mesterlig vis; slepefly neste Arvid?
Da jeg ankom stripa rundt 09:30 var det to blide fjes som møtte meg. Geir og kameraten Tore (innleid gjesteflyger fra Troms) hadde benyttet seg av fasilitetene til Torbjørns Teltturisme og hadde allerede logget flere turer over en vindstille plass badet i morgensolen. Med den slags rapporter var det bare en ting å gjøre, få rigget flyene – og det litt faderlig fort. Lettere sagt enn gjort, når man er helt uten evne til å begrense seg på hva man tar med. Pilatus Porter, Piper Pawnee, Pilatus B4 (reserveseiler etter batterihavari på DG 600) og Blizzard ble rigget så fort det lot seg gjøre. Med vingeskruer i kjeften og med lommene fulle av verktøy fikk vi også pratet litt undeveis. Pawnee var første fly i lufta, og det er en riktig smygare i slike forhold. Mange og lange simulerte sprøytelegg bortetter stripa, en vingover i hver ende, bedre kan det ikke bli. Gleden ble dog kortvarig, for bak meg stod en ivrig klimaflyktning med et bedende blikk(Geir) og prikket meg på skulderen, hans gammelt seilfly trengte hjelp til å komme opp. Jeg har simpelthen ikke hjerte til å utsette noens første møte med denne fascinerende delen av hobbyen, så pawneen ble landet, Porteren tanket og slepelinen ble lagt ut. Det hele foregikk helt udramatisk, og kjeften til Geir tok en snarvei rundt ørene så smilet kunne fullføres. En slepefan er født.
Etterhvert kom Sverre med klubbtrainer og supra fly 25, Arnstein hadde med seg en kamerat som hadde motorisert flymaskinen sin med en selvlaget 4-takter. Motoren både så og hørtes aldeles nydelig ut. Arnstein selv hadde med seg Spacewalker med 2-sylindret vidunder i nesen, låt slett ikke ille. Kenneth dukket opp med bensinsleper, elektrosleper og sin nydelige Hall Cherokee – alt som skal til for en fin dag med andre ord. Og det var her jeg mistet oversikten, det rant på med folk, flysuget måtte tilfredsstilles (det gikk seg til etter den 15. turen) og jeg registrerte at depotet var preget av smilende fjes, latter og trivelig prat rundt grillen.
Takk skal dere ha alle sammen for en strålende dag.
Beklager videokvaliteten, skal bli bedre neste gang 🙂 Men det gir likevel et inntrykk av aktiviteten denne dagen..
{wmv}evje2806{/wmv}
 |
 |
 |
| Elektrosleper | Flyfoto kommer | Klubbtrainer |
 |
 |
 |
| Fartsmaskin og Roy | Se hva termikk gjør med en ellers sindig kar | Det kunne høres litt grynting |