Agder modellflyklubbs Skrentskliarlag hadde invitert medlemmene i klubben til en hanghelg i Hanstholm.
Ventetiden var laaang, men omsider var den her, helga da vi skulle til Danmark. Skrentskliarlaget samla seg på kaikanten i Kristiansand og speidet forventningsfullt lige ud mot det forgjettede land.
Hardbarka hangentusiaster hadde før avreise advart deltakerne om den harde, kalde og rivende vinden på hangkantene i Danmark og hadde anbefalt folk å ta med lue, votter, skjerf og varmedress.
Alle som har feriert i Danmark veit jo at det blåser heftig i fra alle kanter, i hvertfall har det fortonet seg slik på mine ferieturer, motvind uansett hvilken retning en snur seg.
En annen optimist hadde studert hele internett og funnet ut at vi ville få østlig vind med opptil flau bris i kastene denne helga.
Noen småroblemer med bakdøra på bilen til Tom ble i all hast fikset på forsvarlig vis av erfarne feltreparatører 
Båtturen over Skagerak var fort unnagjort, likeså handelen i taxfreeen. Vel fremme ble vi innkvartert i to campinghytter og Ivar led av flyabstinenser når han så den digre sletta ved campingplassen, så ut med E-Starteren.Kvelden forløp relativt rolig og folket gikk til sengs på et relativt anstendig tidspunkt.
Lørdag morgen våknet vi opp til et sirkus uten like, men så var det også Danmarks beste sirkus som hadde ankommet. Før frokost ble det tid til litt slentring mellom elefanter (nei ingen lyserøde) og travelt opptatte teltriggere. Det er kaos satt i system.
Etter en god og næringsrik frokost heiv alle seg i bilene og så suste vi av sted for å lete opp et to-stjerners hang med mulighet for DS som skulle være bra når det blåste fra øst. Etter mye kjøring på danske småveier og adskillige rundkørsler lige ud hadde jeg mistet retningssansen fullstendig. Langt om lenge fant kartleserne ut at vi nå var i nærheten av det berømte hanget. En kjapp rådslagning medførte at en hurtig sammensatt ekspedisjon på jakt etter hanget ble sendt ut. Jeg fikk visse assosiasjoner til Brødrene Dahl og jakten på professor Drøvels hemlighet
Ekspedisjonen fant til slutt noe som kunne ha vært et bra hang en gang i tiden, men nå var det fullstendig overgrodd med diverse buskas som ødela enhver form for oppdrift. Skuffet returnerte ekspedisjonen tilbake til bilene og de gjenværende for å overbringe den triste beskjeden 
Modellflygere er ikke kjent for å gi opp, så vi heiv oss i bilene og suste lige ud til Vigsø Feriesenter for å sjekke hangene der.
Vel ute på Vigsø installerte vi oss på en hangkant som for så vidt lå riktig i forhold til vinden, noen danske hangflygere levnet ikke hanget mye ære, men man tager hva man haver. Og nød lærer nøgen kvinde at spinne.
Ivar hadde glemt radioen (hørte jeg noen synge Øystein Sundes Modælfly?) så han suste tilbake for å hente den. Da han returnerte hadde han med seg lunsj og drikke til samtlige.
Jeg tror alle fikk prøvd seg på hanget, sjøl fikk jeg prøvd den lille gule Fournieren, men fikk liksom ikke helt dreisen på den. Fikk overtalt André, som virket som en litt mer herdet skrentskliar, til å hjelpe meg med oppsetting og uttesting av modellen. Etter noen forsøk var vel konklusjonen klar, den er ikke helt optimal. Slike modeller blir lett kjedelige å fly, så den modellen nyter nå pensjonisttilværelsen oppunder taket på kontoret mitt.
Med Fournieren sjekket ut, viet jeg all oppmerksomhet mot en vinge jeg fikk av André B. Den fløy helt ok, for å si det slik, det er ikke vingen som er problemet, men eieren! Etter en del stygge nesten-kræsj i modellflyvenner som sto og fløy på hangkanten samt noen litt pinlige ankomster inn mellom lett henslengte kamerater i depotet, fant jeg ut at øvelse er en kjekk ting 
Jeg skal oppsøke et stille og rolig hang hvor jeg kan trene litt før neste samling – hvis Skrentskliarlaget tør invitere meg da. Etterhvert forsvant vinden og skrentskliarlagets medlemmer ble stående og speide etter den.
Etter noen timer på hangkanten snudde vinden og folk merket sulten på middag. Vi returnerte til hyttene for å spise. Etter middag fant noen av oss ut at vi skulle stikke opp igjen til Vigsø og se om det ikke gikk an å få til litt mer skrentskliing. Å jo da, vel fremme merket vi at vinden hadde økt litt og retningen stemte nokså bra. Alle mann ut og opp på skrenten. Vi forsøkte å informere resten av flokken om de alrighte forholdene, men de ville liksom ikke tro oss, så da så 
Vi fikk oss noen timer med flyging før vi dro tilbake til de andre.
Pappa og jeg gikk en liten tur ned på stranda for å kikke og vi satt oss til der nede og nøt stillheten og varmen i lufta. Det var omtrent ikke et vindpust, havet lå nesten speilblankt og med en fin solnedgang. Det er sjeldent i Danmark.
Lørdagskveld benket vi oss rundt et lite rundt bord og en gammel danske med venner ble observert sirklende rundt gjengen. Etter en stund var det lige ud med de fleste deltakerne og natten ble atter rolig – til glæde for de andre campinggjestene som forsøkte å sove. Om Skrentskliarlagets medlemmer var årsaken til at sirkuset brøt opp og dro etter kun få forestillinger vites ikke, men mistanken er der 
Søndag morgen ble en kjapp frokost inntatt og biler pakket. Vi kjørte opp til Vigsø igjen for å se om vi ikke kunne få noen hangtimer til før avreise hjem. Det blåste en anelse friskere og de av oss som følte seg i form til litt flyging fikk flydd. André fikk prøvd sin nye modell for første gang (husker ikke hva den het) og den fløy fint, men det var nok litt i minste laget med vind for denne seileren. Ivar fikk flydd Bladen og hangrotta til Torbjørn fikk kjørt seg – det var nok den modellen som var mest i lufta i løpet av helga. Geir fløy en motorisert seiler (ukjent merke for meg den også) og etter hvert fikk han opp farta på den så det hylte – artig opplevelse.
Men alle eventyr har en slutt, også denne. Vi pakket sammen og dro lige ud til havnen og noen få timer senere sto vi atter hjemme på gårdsplassen litt fattigere men rikere på opplevelser.
Jeg takker for laget og lover å øve litt før neste tur 
Are
 |
 |
 |
| Geir, Øyvind og Ivarpåskrænten | Gutta "ser" etter vinden | Hanget ble veiet og funnet for lett |
 |
 |
 |
| Livet er herlig! | Modellflyger i solnedgang |
Det blir sirkus når gutta er på tur |
 |
||
| På abstinensene løs…. |