Torsdag 30. April satte Kenneth og meg kursen for Nome, med bilen full av fly og hodene fulle av forventninger. Ivar P., Andreas, Arnstein og Per Morten kompletterte den sørlandske delegasjonen til dette treffet. Ved ankomst Nome var det aktiv rigging av modeller for å få gjennomført et par test-flighter etter vinterens arbeid med modellene. Kenneth fikk flere flotte turer med sin restaurerte Habicht og jeg selv fikk en tur med Minimoa. Denne turen endte på ublidt vis og Minimoa var satt på bakken i påvente av noen reparasjoner hjemme på operasjonsbenken. Ingen god start for mitt vedkommende, men det tok seg kraftig opp etter hvert. Det var mange i samme ærend, og mest spektakulært var vel Remi som endelig hadde fått sin 1:2 ASG 29 v1.1 klar, og hadde flere vellykkede turer med dette smykket av en modell.
Se også artikler fra treffet på www.grossegler.no og www.iggnorge.com
IGG er en organisasjon for modellflyvere med interesse for store seilfly og slepefly, med avdelinger i en rekke land. I den norske avdelingen er det ca 100 medlemmer. Om denne interessen kan kalles en lidelse er vel heller usikkert, men det er sterkt vanedannende. Skulle det komme en kur mot dette kan jeg garantere at jeg skal gjøre alt som står i min makt for å styre klar av den.
Treffet gikk over tre dager, og det ble gjennomført ca. 330 slep frem til søndag kl. 14.30. Det var totalt 4 slepefly i sving, selv om en stort sett sto på bakken. Motorene i slepeflyene spenner fra 100ccm til en 5 sylindret stjernemotor på 400ccm; lyden i sistnevnte var intet mindre enn en nytelse.
På seilflyfronten var det et enormt knippe modeller fra mellom 3-4 meter og opp til 9 meter i vingespenn. Det var stort sett moderne glass-seilere, med få innslag av vintage modeller. Modeller som er store på Evje ble ganske små i denne sammenhengen der flere hadde 1:2,5 og normalen var 1:3. Cockpitinnredninger var utført til minste detalj, mange hadde nedskalerte kart og det var sågar en som hadde puttet et Playboy i skala 1:3 i kartlommen om bord; ingen ting å si på kreativiteten. De fleste modellene hadde flotte pilotdukker, og mange hadde spesialbestilt replikaer av seg selv med realistiske skavanker til stede.
Som førstereisgutt i IGG sammenheng var en av målsettingene å se og lære av de mer erfarne gutta, og det var svært mange dyktige piloter på dette stevnet. Spesielt imponerende var det å se når Egil Roland plukket opp en boble på 48 meter med sin 1:3 ASH 26. Å se et 6 meters seilfly skru en boble så tett at den kan minne om en DLG var intet mindre enn rått. Når flyene veier fra 12-13 kilo og oppover er det en voldsom energi i sving, og når en low pass blir til 2 og 3 før landing er påkrevet er det artig å være tilskuer. I en samtale med et par hyggelige herrer med digre kjerrer var det nettopp energien som ble trukket frem som den store forskjellen på 1:4 og 1:3 skala, og ikke minst for enda større modeller.
Fredagen var det sol fra skyfri himmel, men noe dis la en liten demper på termikken og ikke minst ble det en ugrei kontrast. Mange fløy både fine og lange turer denne dagen, uten at de store høyder ble rapportert. Det var høy aktivitet og mange flukter denne dagen, der et par uheldige sjeler kunne konstatere at skadene heldigvis var av reparerbar karakter. Kenneth satt ny rekord i varighet med 2t 15min, imponerende.
Lørdag var det overskyet fra starten av og heldigvis sprakk det opp etter hvert. Det var noe færre deltakere denne dagen, men de som var der fikk mange flukter, og smilene ble bredere og bredere etter hvert som boblene kom utover ettermiddagen. Også denne dagen var det et par uhell, hvor ett var totalthavari med innslag av det våte element. I beste IGG-ånd ble både fredag og lørdag avsluttet med et bedre måltid i lystig lag.
Søndagen skulle vise seg å bli av beste sort, godt med termikk de meste av dagen, og man kunne merke iveren hos pilotene. Slepeflyene gikk uten stopp, og etter at siste slep var gjennomført var det fremdeles mange seilfly i luften; her var det om å gjøre å holde seg oppe for å få valuta for pengene. Landing betydde at treffet var over for denne gang. Kenneth var, så vidt meg bekjent, eneste pilot over 1000 meter og dette var nettopp på siste tur og på toppen av det hele med Habicht. Jeg var selv irriterende nær, men på 926 meter mista jeg bobla og måtte gi etter for absolutte krav om hvile fra nakke og øyne. Vel vitende at landing betydde avslutning gikk jeg ned til 350 meter og begynte på ny opptur; det er fantastisk å bruke flere minutter på å komme ned i 3-400 meter med fulle bremser, før man finner seg en ny boble å stige i. Treffet kunne etter dette kort oppsummeres som strålende.
Så, hvordan var det da å komme fra rolige former på Evje til treff med de ”store” gutta? Jo, det var en flott opplevelse på alle måter. Det var ekstremt mange flotte modeller å se; trass i standhaftige protester fra lommeboka ble det nok planlagt noen innkjøp på sikt. Jeg opplevde at IGG-miljøet består av en haug med riktig trivelige karer, og mottakelsen var av beste sort. Mange nye bekjentskaper ble stiftet, og jeg gleder meg allerede til å treffe folkene igjen på neste treff jeg får anledning til å delta på. Jeg kan på det varmeste anbefale deltakelse på disse treffene, det er hyggelig, lærerikt og ikke minst ekstremt gøy. Oppfordrer alle til å ta seg en inspirasjonstur til Fyresdal 20-21 juni…
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |