Jeg startet nokså friskt for et par år siden med denne og kroppen ble bygget nede på lokalet der vi treffes sånn ca en gang i uka. I løpet av den høsten/vinteren ble kroppen ferdig og tanken var at jeg skulle gjøre vingene ferdige neste byggehøst/vinter. Slik gikk det ikke. Kroppen har hengt klar til trekking men sørgelig vingeløs i taket på hobbyrommet mitt i to år nå.
Det irriterte meg litt å se på den treferdige kroppen som hang i taket på hobbyrommet, så jeg fant ut at det var på tide å hente fram tegningene og se å bli ferdig.
Det er jo en liten fugl dette her, dogfighter i scala 1:12 med vingespenn på 1m, så alle fot- og metrisk syke kan bare bla videre.
Designet til Arild Kjæraas er velsignet enkelt, det må det være dersom noen orker å bruke et slikt fly til dogfight. Det fulgte ikke med noen byggebeskrivelse av selve vingene, men de består ikke av mange deler og med litt basic byggekunnskap fikser de fleste dette lett. Jeg la ut balsalista og satt alle vingeribbene på den etter tegning, dryppet en dråpe CA – og voila ferdig.
Limte sammen to små flak med 1,5mm balsa hva CA og plasserte ”vingeskjellettet” oppå. Limte det med CA det også.
Hele prosessen gikk så fort at jeg ikke rakk å ta ”steg for steg”-bilder, så her er et bilde av de to ferdige vingehalvdelene satt sammen.
Montering av balanseroroverføring var også ren plankeskuring – ikke noe hokuspokus og arbeidet gikk som skarp skalpell gjennom porøs balsa.
Vingen ble kledd med balsa på oversiden også og arbeidet var ren plankekjøring.
Det er ikke mange timene jeg har brukt på å gjøre vingen såpass ferdig som dette. Nå mangler kun framkantlist og balanseror og så er vingen klar til trekking. Ja, dvs jeg må pusse vingetuppene så de får riktig form og da er jeg ferdig.
Motoren er en børsteløs (brukes noe annet i dag?) Graupner 345Z. Fargeskjema er ikke helt bestemt enda, men jeg leker litt med tanken om å gjøre den grønn eller hvit.
Det som blir spennende nå er å se om vingen passer i kroppen.
Etter litt stillestående arbeidvar det atter tid for å gjøre litt på Kawaen. Vingen var ferdig og over en toliter is nede hos Ivar bestemte vi oss for å glasse vingen. Dette var noe vi ikke hadde prøvd før så litt spente var vi, men folk som har gjort dette før skrøyt fælt av denne metoden og sa at har man først forsøkt, så vil man ikke annet senere.
For å gjøre en lang historie kort så kan vi si at dette gikk over all forventning. Epoxy og duk la seg som fløyel på vingen og resultatet var en fantastisk fin overflate, og den overflaten vll aldri trenge etterstramming.Når så vingen omsider var ferdig grunnet – takk Ivar – så gjensto litt pussing.
Deretter var det tid for fargesetting av modellen. Jeg bestemte meg for å gå for grønn overside med marinegrå underside. Det er et enkelt skjema, men for en som ikke har airbrush så er det helt ok. Siden man går for elektro er det fritt fram for valg av malingstype, jeg valgte en vannbasert greie, tørker fort og lukter lite.
Sånn, da var Kawasaki Ki61 ferdig, et prosjekt som starta opp i 2006, det er jo nesten flaut at det skal ta 4 år å fullføre et så enkelt fly, men sånn er det. Sluttvekta landa på 944g med 4s1p 2200 mAh batteri i magen. Tror ikkje det er så halvgæli.
Motoren med en 9×6 og nyladet batteri dro 14-15A og måleinstrumentet sa at jeg fikk 230W, det er vel godkjent det også, ikke så mye som jeg hadde håpet, men tilstrekkelig tror jeg. Nå venter jeg bare på at snøen skal smelte og at det blir farbart til stripa på Evje.
Liten oppdatering og en offisiell avslutning på denne artikkelen, Kawasakien fikk sin jomfrutur 20.april 2011. Jeg rakk to turer før propellen knakk i en litt vel hard landing, og siden jeg i min store visdom ikke hadde tatt med reservepropell så ble det med de to turene.
Modellen fløy rett ut av handa med det oppsettet som er beskrevet, mer enn nok motorkraft, jeg fløy på halv gass hele tiden omtrent og med min flyging så er det batterikapasitet til 14 minutter innenfor 80% av batterikapasiteten.
I det store og hele en velflygende modell.
Happy landings
Are