Endelig var det klart for IGG’s første slepetreff som også i år var lagt til Nome Flyklubbs gresstripe rett ved tettstedet Lunde i Telemark. En av grunnene til det blir lagt her er for at det skal ligge så sentralt som mulig både for de som kommer fra vest og de som kommer østfra. Vi fra Agder Modellflyklubb på Sørlandet bruker ca 3 og en halv time inkludert et lite matstopp som ofte blir lagt til Cinderella på Brokelandsheia. Jeg og Andreas ankom ca ved åtte tiden torsdags kveld og da hadde de mest ihuga allerede fløyet noen timer. Kenneth var en av dem. Vi fikk noen fine kveldstimer før sola gikk ned ved ni halv ti-tiden. Et par fine turer med den lille Discus’en til Andreas var alt vi rakk før vi fikk sjekket inn på Lunde Vandrerhjem.
Fredag morgen var det briefing kl. 1000. Før det hadde Jo også ankommet for å nyte dagens varme oppadgående luftstrømmer, noen kaller det sågar termaler. Vi var vel ca 15 stk den dagen. Mange fine turer med Grunau Baby og DG600 for min del. Jo hadde en drøy halvannen times tur med Minimoa og Kenneth var som vanlig langt over 1000 meter med Ventus’en. Mine øyne liker best høyder noe under det for da er det ikke så farlig å blunke en gang eller to. Ingen uhell denne dagen fortsett fra at par tilfeller av at seilflyet ikke fikk løst ut lina. Det løste seg imidlertid ved at motorflyet løste ut, men en gang forsvant lina ut i de dype skoger og ble aldri funnet igjen. Fredag kveld ble avsluttet på Asia resturanten i Lunde sentrum med en bedre middag etterfulgt av frityrstekt banan med is. Aldeles nydelig.
Lørdagen startet med fint vær og grei vind, men etter hvert ble vinden variabel og det føltes som det blåste nordavind fra alle kanter. Tom fikk blant annet prøvd seg med skikkelig crossvindlanding før flyene ble båret inn i hangaren for å søke ly for vær og vind. En litt artig situasjon skjedde da jeg ventet på stripa og på at slepeflyet skulle bli klart, da kom et eksemplar av arten Rana Temporaria (en frosk) hoppende og stod ca 20 cm fra cockpiten på Grunau Babyen og kikket opp på den tyske piloten Axel Von Himmelblau som utålmodig satt og ventet på slep. Det ble ikke noen tur på Rana Temporaria for rett før den fikk bestemt seg for om den skulle bli med på tur, så ga Remi full gass på Wilgaen og Axel Von Himmelblau måtte fly den siste turen alene før jeg og Andreas reiste hjem ved firetiden lørdag ettermiddag.
Alt i alt så var det tross noe vanskelige vindforhold et fint stevne hvor det ble utvekslet erfaringer fra vinterens strabaser og utfordringer på hobbyrommene. Fint var det også å kunne ta andres modeller og løsninger i øyesyn for så å faktisk se at de utfordringer vi har hatt på byggebordet også gjelder for andre med den samme sunne interessen : STORE SEILFLY.
Ivar og Andreas.
Søndagen startet med strålende vær, motortrøbbel og, for min del, flygeledervakt som varte nøyaktig like lenge som det fine været. Det var noe frafall fra lørdag til slndag, men de som var der viste pågangsmot og stor iver for å opparbeide seg en tidsbuffer før abstinensene igjen tar et klamt tak. Slepeflyene gikk som piskede skinn hele dagen, og all ære til Egil og Remi som virkelig gjorde en orisverdig innsats for fellesskapet; og til Gunnar som klokket et ansselig antall slep i løpet av de to foregående dager. Desverre ble vi vitne til et par uhell i løpet av helgen, begge med relativt omfattende skader på modellene.
Det var en imponerende flora av modeller, og fremfor alt må Fox og Asg 29 i 1:2 og DG 1000 i 1:2,25 trekkes frem. De har en vanvittig ytelse, er meget flott bygget og gir en stakkar påtrengende kjøpelyst der de suser over himmelen i all sin majestetiske prakt. Når Remi drar Asg 29 i stor fart gjennom 5-6 low pass på rad, er det en imponerende demonstrasjon av hvilken energi som bor i disse beistene.
Dette treffet var som IGGtreff flest, mange store seilfly, masse flyging, mange svært trivelige mennesker og god stemning. For alle som lurer på om dette er noe for dem, ta en tur på et stevne, det gir mersmak – garantert; for man skal lete lenge etter et miljø som er så inkluderende og imøtekommende som IGG. Tusen takk for nok et strålende treff.
Jo