Dette var dagen der værmeldingene var av en slik karakter at vi i beste fall håpet på en siste lille finjustering av modellene før Nome. Jo og Ivar fløy med hver sin Dg 600, Ivar hadde også et par slep med sin Grunau Baby og Kenneth tok rollen som slepekusk ettersom han ikke gadd å rigge seileren under de rådende forhold.
Ivar fikk en nervepirrende opplevelse da Grunau Baby ikke løste ut. Dette er jo normalt ikke noe problem, da slepeflyet slipper lina og seilflyet tar den med seg ned. Men i samme tidspunkt som Kenneth løste ut lina fra slepeflyet løsnet den også fra seilflyet. Lite skjønte Kenneth da han kom ned med stor-cøbben og lina fremdeles hang med. Det viste seg at lina hadde hektet seg rundt staget til stabben og med ble med ned, flaks kalles det.
De første fem-seks turene var preget av lite løft, justering av CG og flyfaser. Så plutselig løsnet det noe så aldeles. Det ulte og peip i Picolarioen, flyet steg som en kork og det var opptil flere gledesutbrudd fra undertegnende. Ivar kom etter og heiv seg i samme bobla. På 748 meter fikk han en mygg i øyet og måtte trekke seg ut av heisen og ned på bakken. Selv fikk jeg en tur på 58 minutter og ny pers med 1090 meter; og da jeg på ny var på vei til å bikke de tre nuller nevnte damen på øret noe om 5,6 volt og det var på tide å trekke seg ut – dog noe motvillig.
Beklageligvis var ikke kamera med i dag, men det kommer garantert mange seilflybilder om en ukes tid – for da er vi tilbake fra IGG vårtreff på Nome.
VI gleder oss stort og oppfordrer folket til å ta seg en tur på dette treffet der det blir STORE fly som snurrer i termalene.